Kriseledelse

Alle bedrifter kommer innom forskjellige typer ulemper og ubehag. Det er ubehagelig og kjedelig for alle involverte. Når man leder en bedrift har man ansvar for mange forskjellige interesser. Man har ansvar for sine ansatte, kreditorer, huseier, osv. Det er viktig at man prioriterer sine interesser slik at man skåner om dem som er viktigst for bedriften først.

Krise og ledelse er noe som er forsøkt definert i akademia. En krise kan lettest forklares som noe som skjer uventet. Selve styrken kan variere og hvor seriøst krisen er kommer an på øyet som ser. En krise kan være krig, sult og nød. Men en krise kan også være at en bedrift mister en av sine største kunder, som leder til at man må si opp mange av sine ansatte. I et stramt arbeidsmarked er det å miste jobben fort en stor utfordring for familien og privatøkonomien. Oljekriser er typiske eksempler på kriser som får store konsekvenser for bedrifter, samfunnet og verden.

Ledelse er også noe man ser mye på i akademia og i det praktiske liv, og det kan ses som å ta føringen. Når det først skjer en krise vil de aller fleste se mot personen over en i hierarkiet, slik at daglig leder og ledergruppen vil få fult fokus.

Kriseledelse er i så måte en disiplin hvor man må ta føringen i en uønsket eller uventet situasjon. Man må handle for å avslutte situasjonen uten å vite hva utfallet blir. En av de viktigste forutsetningene for å gjøre en god jobb i en uventet situasjon er å vite hvordan det er å være i en uventet situasjon. Man må også trene på å være i en uvant situasjon slik at man fjerner mange av kroppens impulser ved å bli puttet i en uvant situasjon.

Det klassiske eksempelet er å se mot forsvaret. Militæret er skapt for å forvare seg og gå i krig. Krig er kanskje en av de mest ekstreme uvante situasjonene man kan lande i. Kroppen utviser symptomer ved ekstremt press, som høyt blodtrykk, kvalme, svette, osv. Typiske stressymptomer. Krig er stress. Man er ikke i krig når man opplever kriser på arbeidsplassen, men man opplever en uvant situasjon som kan føre til stress. Det er stresset man må mestre, som en del av kriseledelsen. En leder må først mestre sitt egent stress – også kalt stress-mestring, Når leders stress er under kontroll kan han eller hun lede andre mennesker.

Ledelse i krisesituasjoner krever at man har en plan eller ihvertfall visse retningslinjer for hvordan man kan få bukt med forskjellige type problemer. Man må kjenne sine ansatte og man må vite hvordan man raskt kan bruke de.

Den beste måten å forbedrede seg på kriseledelse er å ta i bruk kompetente mennesker som kan og har vært igjennom kriser. Rådgiverne har kompetansen og trener ledere i å håndtere kriser ved å sette ledere i forskjellige situasjoner – oppgaver. Dette er simulerte kriser som skal lære ledere om seg selv, og hvordan de takler situasjoner under press og under stress. Uvurderlig erfaring.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *